Det er mange ting verdt å lære om Ethernet-svitsjer. Her introduserer vi hovedsakelig hvordan man unngår pakketap i energidatakontrollen til Gigabit Ethernet-svitsjer. Flytkontroll kan ikke forbedre datagjennomstrømningen til hele svitsjen, men den unngår pakketap i svitsjen. Gigabit Ethernet fysisk lagprotokoll IEEE definerer flere Gigabit Ethernet-grensesnitt for forskjellige fysiske medier, inkludert 1000Base-CX, 1000Base-SX, 1000Base-LX, 1000Base-T.

Blant dem er 1000Base-CX et grensesnitt som brukes på 155Ω balanserte koaksialkabler. Det finnes ikke noe reelt produkt i praksis. 1000Base-T er et grensesnitt som kan brukes for kategori 5 eller høyere tvunnet par kabler. Standarden er IEEE802.3ab. Denne standarden ble nettopp utgitt i juni 1999, og nå har kommersielle produkter nettopp blitt lansert på markedet.

1000Base—SX bruker 850nm bølgelengdelasergrensesnitt, som kun er egnet for multimodusfiber. 1000Base-LX bruker 1300nm bølgelengde lasergrensesnitt, egnet for enkeltmodus og multimodus fiber. 1000Base-SX brukes hovedsakelig for campusnettverk og ryggrad for bedriftsnettverk.

1000Base-LX brukes hovedsakelig i storbynettverk. Nå er et annet mye brukt storbynettverk det langdistanse Gigabit Ethernet-svitsj optiske grensesnittet til 1000Base-LH. Vanligvis brukes lasere med bølgelengder på 1300nm eller 1550nm, som kan nå mer enn 50km. Selv en overføringsavstand på 100 km uten relé.

Det må påpekes at fordi IEEE gir Gigabit Ethernet-overføringsavstanden under de verste overføringsforholdene, i faktiske applikasjoner, overstiger overføringsavstanden til produktene fra forskjellige produsenter langt standardbestemmelsene, slik som Alcatels PowerRail 1000 The 1000Base- LX-grensesnittet til mega-rutingsbryteren kan sende 22 km uten relé i selve testen.