I dag er videoovervåking en uunnværlig infrastruktur for alle samfunnslag. Konstruksjonen av nettverksvideoovervåkingssystemer gjør det lettere å overvåke offentlige steder og innhente informasjon. Men med populariseringen av høyoppløselige og intelligente applikasjoner av videoovervåkingskameraer, har kravene til videooverføringssignalkvalitet, strømbåndbredde og overføringsavstand blitt forbedret, og de eksisterende kobberkablingssystemene er vanskelige å matche.

Oversikt over videoovervåkingssystem
I dag blir videoovervåkingsnettverk mer og mer populært, og det finnes mange løsninger for å bygge videoovervåkingssystemer. Blant dem er CCTV-overvåking og IP-kameraovervåking de vanligste løsningene.

TV-overvåkingssystem med lukket krets (CCTV)
I et typisk TV-overvåkingssystem med lukket krets er et fast analogt kamera (CCTV) koblet til en lagringsenhet (for eksempel en kassettvideoopptaker VCR eller en digital harddisk videoopptaker DVR) gjennom en koaksialkabel. Hvis kameraet er et PTZ-kamera (støtter horisontal rotasjon, tilt og zoom), må en ekstra PTZ-kontroller legges til.

IP-nettverk videoovervåkingssystem
I et typisk IP-nettverks videoovervåkingsnettverk er IP-kameraer koblet til det lokale nettverket gjennom uskjermede tvunnet-par kabler (dvs. kategori 5, kategori 5 og andre nettverksjumpere) og brytere. I motsetning til de ovennevnte analoge kameraene, sender og mottar IP-kameraer hovedsakelig IP-datagrammer gjennom nettverket uten å sende dem til lagringsenheter. Samtidig blir videoen tatt opp av IP-kameraene tatt opp på en hvilken som helst PC eller server i nettverket. Den største egenskapen til IP-nettverkets videoovervåkingsnettverk er at hvert IP-kamera har sin egen uavhengige IP-adresse, og kan raskt finne seg selv basert på IP-adressen i hele videonettverket. Samtidig, siden IP-adressene til IP-kameraer er adresserbare, kan de nås fra hele verden.

Nødvendigheten av optisk fiber-transceiver i CCTV/IP-nettverks videoovervåkingssystem

Begge de ovennevnte videoovervåkingssystemene kan brukes i kommersielle eller bolignettverksmiljøer. Blant dem bruker faste analoge kameraer som brukes i CCTV generelt koaksialkabler eller uskjermede tvunnet par kabler (over kategori tre nettverkskabler) for å koble til, og IP-kameraer bruker vanligvis uskjermede tvunnet par kabler (over kategori fem nettverkskabler) for tilkobling. Siden begge disse ordningene bruker kobberkabling, er de dårligere enn fiberkabling når det gjelder overføringsavstand og nettverksbåndbredde. Det er imidlertid ikke lett å erstatte dagens kobberkabling med optisk fiberkabling, og det er følgende utfordringer:

*Kobberkabler er vanligvis festet på veggen. Hvis du bruker optiske fibre, må du legge de optiske kablene under jorden. Dette er imidlertid umulig for vanlige brukere. Fagfolk er pålagt å fullføre leggingen, og ledningskostnadene er ikke lave;
*I tillegg er tradisjonelt kamerautstyr ikke utstyrt med optiske fiberporter.

I lys av dette har den optiske fiberkablingsmetoden som bruker optiske fibertransceivere og analoge kameraer/IP-kameraer tiltrukket seg oppmerksomheten til nettverksadministratorer. Blant dem konverterer den optiske fibertransceiveren det originale elektriske signalet til et optisk signal for å realisere forbindelsen mellom kobberkabelen og den optiske fiberen. Har følgende fordeler:

* Det er ikke nødvendig å flytte eller endre den forrige kobberkabelledningen, bare realiser fotoelektrisk konvertering gjennom forskjellige grensesnitt på den optiske fibertransceiveren, og koble til kobberkabelen og optisk fiber, som effektivt kan spare tid og energi;
*Gi en bro mellom kobbermedium og optisk fibermedium, noe som betyr at enheten kan brukes som en bro mellom kobberkabel og optisk fiberinfrastruktur.

Generelt gir fiberoptiske transceivere en kostnadseffektiv måte å forlenge overføringsavstanden til det eksisterende nettverket, levetiden til ikke-fiberutstyr og overføringsavstanden mellom to nettverksenheter.